Lørdag 1. juni reiste 10. klasse på klassetur med Aktive fredsreiser sammen med fem elever fra Lurøy. Det ble ei uke med mange inntrykk fra konsentrasjonsleirer, saltgruva i Krakow, Stasi-fengslet i Berlin med mer, og gjengen ble godt sammensveisa i løpet av uka.
Etter ankomst til Krakow lørdag ettermiddag/kveld, spaserte vi til markedsplassen. Det gikk endel regnbyger og de fleste valgte etterhvert å ta turen tilbake til hotellet som lå like ved det svære kjøpesenteret Galleri Krakowska. Her la de fleste igjen endel zloty i løpet av dagene våre i Krakow.
Frode S hadde tatt med gitar, og den ble flittig brukt fra første stund i bussen. Her er det Arne Christian som spiller opp på tur til Auschwitz/Birkenau søndag 2. juni.
Det var mange grupper som skulle ha omvisning, så vi måtte vente en liten stund før alt var klart for å gå inn i Birkenau.
Vi hadde en svært kunnskapsrik polsk guide som hadde mye hun ville formidle.
Sanitærbrakka hadde plass til mange hundre på do samtidig, og fangene fikk ikke mer enn 30-40 sekunder på do to ganger per dag.
De aller fleste fangene i Birkenau bodde i brakker som på bildet over.
Fangene lå i senger som hadde 3 etasjer med 3-5 fanger per etasje.
Fra vakttårnet fikk man god oversikt over størrelsen på leiren.
Etter krigen ble noen av brakkene brent. Andre ble revet fordi man trengte treverket til oppbygging av hus i nærområdet. Derfor sto bare pipene igjen der brakkene hadde stått.
Fangene kom med tog til Auschwitz/Birkenau. Til venstre for togskinnene var brakkene bygd av murstein. Her bodde det både kvinner og barn.
Transporten av fanger til Auschwitz var i slike jernbanevogner
.
Det er jødisk skikk å minnes de døde ved å legge steiner på gravsteder og minnesmerker
. Togvogna var fullstabla av slike steiner.
Leiren var omringet av høye piggtrådgjerder.
Like ved to av gasskamrene og krematoriene hadde vi en fin minnesmarkering.
Arne Christian og Edvard sang og spilte «Til dem du e glad i». Deretter sang alle til ungdommen mens Edvard spilte til. Line la ned blomster og så var det ett minutts stillhet.
Etter lunsj var det tid for omvisning i Auschwitz.
Porten til Auschwitz med sin ironiske hilsen Arbeit macht frei, for her var det ingen som oppnådde frihet.
Høye piggtrådgjerder omringet leiren også her.
Det var lettere å følge med på guidingen i Auschwitz fordi vi ble utstyrt med sender/hodetelefoner.
Danuta kunne fortelle at det var pga gode jernbaneforbindelser at Auschwitz ble valgt til å bli utryddelsesleir. 1,1 millioner jøder ble drept her.
Zyklon B ble etterhvert brukt i gasskamrene. Bak glasset på vinduet var det oppbevaringsbokser for det svært giftige middelet.
En egen avdeling med personlige eiendeler inne i en av blokkene. Her ser elevene på kofferter.
Barneklær, sko og leker til babyer og små barn.
Til sammen ble 232 000 barn og ungdommer drept i Auschwitz.
I kjelleren i denne blokka var det torturkamre. Danuta viser oss lufttilførselen til en celle der fangene etterhvert døde av oksygenmangel.
Lise la ned blomster ved skyteveggen.
Danuta fortalte om et par som forelsket seg i hverandre i leiren, men de ble skilt fra hverandre. Begge overlevde Auschwitz uten å vite om hverandre. Etter 27 år møttes de igjen.
Det minste krematoriet lå like ved kommandantboligen i leiren.
Det er dyster historie å lære i Auschwitz/Birkenau, men den er viktig.
Etter endt omvisningen var det tid for sosialisering…
…og kos!
Mandag 3. juni startet med omvisning i saltgruvene. Vi hadde en fantastisk guide som var både morsom og underholdende, og elevene var veldig begeistra over både guiden og selve gruvene.
Frode S foran statuen av Pave Johannes Paul II.
Furu er brukt for å støtte opp hulene slik at taket ikke skal rase.
Lunsjen ble inntatt på Hard Rock Cafe Krakow.
Elevene spiste hamburgere, men Frode var åpenbart sulten og spiste 3 forskjellige grilla kjøttretter.
Den siste kvelden vår i Krakow var reservert for folklore. Først var det middag.
Etterpå var det danseoppvisning…
…som ble avsluttet med at elever og lærere ble utfordret til å kaste seg utpå. Det var det flere av våre som gjorde, og det var sporty av dem.
Tirsdag 4. juni forlot vi Krakow og satte kursen mot Berlin. Det var 8-10 timers kjøring og noen brukte tida til å slappe av.
Andre sto for underholdning.
Vel framme i Berlin kunne vi fornøyd konstatere at vi hadde fått hotellrom som var atskillig større enn hva som var tilfellet i Krakow.
Nydusja og styla kunne elevene gå til middagsbordet på hotellet.
Nina og Hilde spaserte seg en kveldstur og fant drømmekjøretøyet:
Onsdag 5. juni gikk turen først til KZ Sachsenhausen utenfor Berlin
Turlederen vår fra Aktive fredsreiser, Severin Breivik, fortalte om hvordan fangene ble torturert ved å henge dem opp bakbundet…
…eller ved å plassere dem i en bunker på 1X1 m under bakken.
Fangene i Auschwitz ble blant annet sysselsatt ved å gå skoprøveløypa, et åttetall med ulikt type underlag.
Det satt mange norske fanger i Auschwitz, blant andre Arnulf Øverland. Mia Sofie og Line leste derfor diktet «Du må ikke sove» ved minnesmerket for de norske fangene.
På tur til KZ Ravensbruck var det flere trøttinger:
KZ Ravensbruck ligger i idylliske omgivelser ved Furstenburg. Kontrasten til den grusomme historien her blir derfor stor.
Appellplassen i Ravenbruck.
I kjelleren i fengselsblokka fantes det celler med ulike straffemetoder/tortur. Her er en prylebenk.
Cellene i fengselsblokka hadde var viet til utstillinger av kunst
. Hvert land som hadde fanger hadde fått hver sin celle.
I «Der Erschiessungsgang» ble kvinner og unge jenter skutt i kryssild.
Krematoriet ble ikke tatt i bruk før i 1944.
Anders, Kristian og Marius leste «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland, og jentene la ned roser i vannet.
Bussturen tilbake til Berlin tok vel en time, og det var nok engang mange trøttinger:
Tilbake i Berlin besøkte vi en restaurant med tradisjonsrik tysk mat. Lokalene inne var utsmykket med bildet fra Den Kalde Krigen.
Torsdag 6. juni var vår siste dag i Berlin. Den startet med busstur gjennom byen.
Første stopp var Berliner Mauer East Side Gallery. Her står det fortsatt flere hundre meter mur som kunstnere fra hele verden har utsmykket.
Deretter besøkte vi Stasi-fengslet. Her ble vi delt i to grupper og fikk omvisning med hver sin guide.
I Stasifengslet fikk vi høre om hvordan diktaturet i DDR (Øst-Tyskland) benyttet seg av overvåkning av mennesker som var kritiske mot regimet. Fanger kunne holdes varetektsfengslet i opptil flere år uten at tiltale ble reist.
Her er vi inne i et av forhørsrommene.
Når fangene fikk komme ut, så var det bare for å få lufte seg i «tigerburet».
Etter omvisninga i Stasi-fengslet stoppet vi innom Berlinmurmuseet for å se nærmere på hvordan muren egentlig var bygd.
Slik så muren ut fra øst…
…og slik så den ut fra vest.
Det er bygget et utkikkstårn i Bernauer Strasse slik at man kan få se muren fra fugleperspektiv…
…og da fortonet det seg slik.
Berlin er en by som tar et oppgjør med sin historie. På fortauene kunne man finne minnesmerket for mennesker som var skutt og drept idet de forsøkte å flykte fra øst til vest.
Mye informasjon og mange inntrykk gjorde sitt til at det nok en gang var flere trøttinger i bussen når vi satte kursen mot Alexanderplatz i sentrum av Berlin.
Denne ettermiddagen fikk vi bruke tida til det vi ville. Nina og Hilde spiste is!
Så traff vi på denne gjengen på Alexanderplatz.
Og der fant vi denne karen svevende i løse lufta.
Rundt omkring på fortauene der vi gikk hente det at vi kom over «snublesteiner».
Disse steinene informerer oss om at på denne gateadressen har jøder blitt kastet ut av boligen sin, blitt deportert til Auschwitz eller andre leirer hvor de ble drept.
Klokka 7 om kvelden var det tid for middag og litt mer shopping før vi gikk tilbake til hotellet.
Fredagen 7. satte vi kursen hjemover, og selv om vi har hatt fine dager i Polen og Tyskland, så var det mange som gledet seg til å komme hjem til sin egen seng, mammas mat og det man ellers savner når man har vært hjemmefra en stund.
Merkelig nok var det ennå noen som hadde energi nok til å kjøre tralle på Gardermoen.
Til uka venter muntlig eksamen for reisefølget, men før det får de hvile et par dager.
